Fakta: Dovrebanehefte, 6. årgang. Trykt i A4 format, fargetrykk, 60 sider, opplag 1.020 ex. ISSN 1890 – 7156. Redaksjonen avsluttet søndag 21. november 2010.  Utsalgspris kr 100,00.

Innhold:

Forsidebilde, side 1. Hjerkinn stasjon.

Redaksjonelt/Dovrebanen – Jernbanehistorisk forening, side 2. Informasjon om heftet og Dovrebanen – Jernbanehistorisk forening.

Fremtid! -synspunkt, side 3. Jernbanen er blitt et satsningsområde hvor bevilgninger økes til vedlikehold, fornyelse og utbygging. På Dovrebanen er det mange spennede utfordringer og utviklingsmuligheter skriver Ivar Lauritzen. Men også god historieforståelse og bevaring av kulturminner vil skape idenditet, eierskap, holdninger og kvalitet.

Dovrebanen 90 år, side 4 – 6. 17. september 2011 er det 90 år siden at Dovrebanen ble offisielt åpnet. I den anledning har Ivar Lauritzen skrevet en artikkel om åpningen basert på Oddmund Skorems opplevelser og gamle avisartikler med referater fra den store dagen.

Minner fra Drivstua, side 6 – 8. Etter å ha vært stasjonert på Ulsberg stasjon i 20 år flyttet Rolf Johansen, etter et kort mellomspill på Oppdal stasjon, til Drivstua stasjon. Her forteller han om livet på Drivstua.

Støren kommunes hjørnesteinsbedrift, side 9 -10. Helge A. Nilsen vokste opp, og begynte sin karriere hos NSB, på Støren. I denne artikkel stiller han seg spørsmålet om hvor stor NSB sin virksomhet var på Støren i 1951.

Plassastoggo ved Vinstra bru, side 10 -11. En gammel stue fra Stenhaugen, syd for Engan stasjon, ble på grunn av Dovrebanens anleggelse flyttet nordover til et jordstykke ved Vinstra bru. Plassastoggo er nå blitt restaurert i regi av Vinstradalen og Loe utmarkslag, og skal nå brukes som overnattingssted for pilgrimmer som går langs med pilgrimsleia fra Oslo til Trondheim. Skrevet av Mogens Juul Rasmussen.

Dovrebanens arkitekt – Erik Waldemar Glosimodt, side 12 – 27. Arkitekten Erik Waldemar Glosimodt sitt hovedverk var de fem stasjoner som han tegnet på Dovrefjell; Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua. Med utgangspunkt i disse stasjoner tar Mogens Juul Rasmussen leseren med på en lengere reise i Glosimodt utdannelse, liv og virke. Og frem til hans tragiske død ved Norges første store jernbaneulykke på Nidareid i Trondheim, dagen etter den offisielle åpning av Dovrebanen.

Eksplosivt bombemål i april 1940, side 28 – 32. To jernbanevogner med kuler og krutt skapte bekymring da Oppdal ble bombe i april 1940. Lars Gisnås forteller historien om de tyske besetteres ankomst til Oppdal.

Engan – en kvinnfolkstasjon, side 33 – 35. Dette er historien om Engan ekspedisjonssted, kulturminnet det ble borte og havnet på en campingplass. En kulturskatt som for mange var et viktig møtepunkt og kjært minne fra barndommen. Skrevet av Mogens Juul Rasmussen.

Ble født på Engan stasjon, side 36 – 38. Roald Dokken ble født på Engan stasjon for nøyagtig 60 år siden. Her forteller han om både sin farfar og far som arbeidet ved jernbanen. Farfaren som formann ved anlegget av Dovrebanen  og faren som banevokter. I tillegg forteller Roald om livet rundt Engan stasjon.

Gravemaskin «Bycyrus» type nr 18 B, side 38. En liten notis om de tre damp gravemaskiner som ble brukt under anlegget av Dovrebanen. Foranlediget av et bildet på samme side, fra Dovrefjell platået, hvor en av gravemaskinene er med.

Start- og endepunkt for mang en reise, side 39 – 40. Stasjonen var en åpning ut mot verden. Der stod de som skulle reise, og der kom både kjente og fremmede, så det var lidt å se på for ungdommer som ikke var nedlesset med nyhetsinntrykk. Astrid Volden skriver om Engan stasjon som omdreiningspunkt for både de korte reiser til Driva og når hun skulle reise bort å studerer i Nordfjordeid.

Fjellstøtt over Dovre, side 40 – 42. Tar du Trondheimstoget over Dovre i høst, kan du merke forskjellen. Toget går fjellstøtt på nytt og kraftigere spor. Fra Dombås til Hjerkinn er sporet totalfornyet og har nå Gardermobane standart. Neste år nås Kongsvoll. Njål Svingheim skriver om sporfornyelsen i august mellom Fokstua og Hjerkinn. Denne artikkel ble først publisert i Jernbanemagasinet.

Rise jernbanearbeiderforening, side 43 – 46. For noen år side drev tidl. banearbeider Oskar Lauritzen å ryddet i et uthus. I bunnen av en gammel kiste fant han protokollen til Rise Jernbanarbeiderforening. En forhandlingsprotokoll fra foreningen fra den tid den ble stiftet, under anleggstiden av Dovrebanen, oktober 1911. Ivar Lauritzen har tatt for seg protokollen og forteller i denne artikkel om hva som står der.

Et yrkesliv med bakgrunn i Dovrebanen og oppvekst på Støren!, side 47 – 52. Helge R. Nilsen forteller om sin jernbanekarriere fra ungdomsårene lek ved verkstedet og lokstallen, og starten på sin tid i NSB, først som fyrbøteraspirant lærling og til slutt som  «Restverdipensjonist» i Jernbaneverket med ansvar for museumsmateriell og rullende materiell for banens vedlikehold. Og i hele sin karriere med rasjonaliserings spøkelse i helene.

Oppvekst i Svonå, side 53 – 56. Leif Buseth har en familie hvor både bestefar og far var ansatt på jernbanen. Bestefaren først som anleggsarbeider under anleggelse av Dovrebanen. Hans far fikk i 1943 job som banevokter syd for Kongsvoll og familien flyttet da til vokterboligen i Svonå. Leif forteller her om livet i Svonå.

Seks hefter, side 56. Har du lest alle våre Dovrebanehefter? Siden første utgave i 2006 har Dovrebanen – jernbanehistorisk forening utgitt seks hefter!

Norges Statsbaner, Normaler 1914, side 57. Norges Statsbaner utga i 1914 boka «Norges stasbaner – Normaler 1914». Denne bok inneholder flere sett standart tegninger, normaler, hvorfra jernbanens ansatte kunne konstruere alt fra trillebårer over ulike typer traller, profiler for normal og smallsporet banestrekninger, overbygninger, grinder, hvelvede broer, stillaser til brobygging og til normaler for sporveksler etc. Skrevet av Mogens Juul Rasmussen.

Sporveksel byttet ut på Kongsvoll stasjon, side 58 – 59. I september 2010 byttet Jernbaneverket ut den søndre sporveksel på Kongsvoll stasjon. Gjennom en rekke bilder skildres denne prosess. Fotografert av Kristoffer Trang og skrevet av Mogens Juul Rasmussen.

Baksidebilde, side 60. Moskus i sporet nord for Kongsvoll stasjon.