Fakta: Dovrebanehefte, 7. årgang. Trykt i A4 format, fargetrykk, 72 sider, opplag 1.250 ex. ISSN 1890 – 7156. Redaksjonen avsluttet, søndag 20. november 2011. Utsalgspris kr 100,00.

Innhold:

Forsidebilde, side 1. Sporobygging på Dovrefjell med Snøhetta i bakgrunnen.

Redaksjonelt/Dovrebanen – Jernbanehistorisk forening, side 2. Informasjon om heftet og Dovrebanen – Jernbanehistorisk forening.

Dovrebanen 90 år – Synspunkt, side 3 – 4. Med utgangspunkt i Dovrebanens 90 års fødselsdag, og internasjonale trender innen jernbaneutvikling, ser assisterende banedirektør i Jernbanverket, Brede Nermoen, for seg noen utviklingstrin for norsk jernbane som høyhastighetsjernbane, bygging av dobbelspor og økt aksellaster for godsvogner.

www.dovrebanen.com, side 4. Ikke alt kan lastes opp – men historie og fakta om Dovrebanen kan lastes ned på www.dovrebanen.com.

Haakon og Glosimodt, side 5. Artikkelen «Haakon og Glosimodt» er skrevet på grunnlag av en illustrasjon til Jernbanemagasinet nr. 2, 2011, som tegneren Egil Nyhus har tegnet. Her forklarer tegneren hvor han hentet inspirasjonen og hvorfor motivet ble som det ble.

Elektrifisering på akkord, side 7 – 9. Elektrifiseringen av Dovrebanen mellom Dombås og Støren frem mot åpningsdagen, 1. november 1970, er tema i Dovrebanen 2012. Arfinn Krokan Veskje som var med på dette arbeid, forteller her til Ivar Lauritzen hvordan dette arbeid foregik, i den første av fem artikler.

Snørydding på Soknedal stasjon, side 9. Fra Atrid Brende har redaksjonen lånt et gammelt bilde hvorpå en gjeng banearbeidere har tatt oppstilling forann Soknedal stasjon, for fotografering, under en snøryddingsjob.

Oppvekst og arbeid på fjellet, side 10 – 14. Harald Nystuens far, banevokteren Hans Nystuen, var en habil amatørfotograf. Fra fotoarkivet etter ham presenteres en rekke unike bilder som forteller om arbeid og fritid på banestrekningen mellom Fokstua og Vålåsjø stasjoner. Harald Nystuen har skrevet den medfølgende tekst.

Drivstua stasjon, side 14. Jernbaneverket har vært aktiv på Drivstua stasjon i 2011. Det er utarbeidet forvaltningsplan for Drivstua stasjonsområde, venterommet er restaurert, bildeutstillingen «Drivstuas unike kulturminner – Glosimodts vakre detaljer» er montert der og stasjonens jernbanepark er under gjennskapelse.

Syv Dovrebanehefter, side 15. Med en værbidt lyktestolpe fra Kongsvoll stasjon som bakgrunn, fortelles der på denne side om de alt syv Dovrebanehefter som til nå er utgitt.

Minner fra elektrifiseringen av Dovrebanen, side 16 – 27. Nettopp ansatt som avdelingsingeniør ved Elektrokontoret i NSB Trondheim distrikt, fikk Johan Anton Wikander overdratt ledelsen av denne og dermed ansvaret for elektrifiseriengen av Dovebanen. Her skriver han om hvordan arbeidet med elektrifiseringen gikk.

Årets gang 2011, side 27. Fire linkaran foreviget på et bildet under arbeidet med utskiftning av nordre sporveksel på Kongsvoll stasjon.

Rise jernbanearbeiderforening, side 28 – 31. Første avsnitt om forhandlingsprotokollen til Rise jernbanearbeiderforening ble brakt i Dovrebanen 2011. Her i det annet avsnitt, forsetter Ivar Luritzen med å fortelle om hva jernbanearbeiderforeningen skrev i sin protokoll.

«Aapningen av Dovrebanen betyder et overmaade stort Fremskrit i Landets Utvikling», side 32 – 39. Konservator fra Sveresborg Trøndelag folkemuseum, Ann Siri Hegseth Garberg, har hatt anledning til å lese dagboken etter jernvaregrossereren Christian Thaulow. Her gjennforteller hun om Thaulows opplevelser i forbindelse med den offisielle åpning av Dovrebanen, 17. september 1921 og den tragiske togulykke på Nidareid dagen etter.

Ingebrigt Trondsen – eller bedre kjent som Tunnel – Trondsen, side 40 – 42. Tunnel – Trondsen’s barnebarn, Oddbjørn Trondsen, forteller her om sin bestefars opplevelser som tunnelbas under anleggelsen av Dovrebanen og hans deltakelse i det offiseille åpningsprogram for Dovrebanen. Og ikke minst om Tunnel – Trondsens deltakelse i redningsarbeidet etter Nidareid ulykken.

Snustasjon på Støren, side 43 – 45. Helge A. Nilsen tar for seg NSB sine loktyper 26a og 26b som hadde snustasjon på Støren i forbindelse med kjøring av Kistog. «Kistoget», togparet 5717/5716, kjørte mellom Alvdal og Hamar på Rørosbanen.

Hestetog til Drivstua, side 46 – 47. Hestetransport med godstog, «hestetog» fra Steinkjer til Drivstua, hvor hestene ble sluppet på sommerbeite, var en vanlig forteelse for noen år tilbake. Her forteller Anne Birgit til Per Magnus Ødegård om en slik hestslip.

Årets gang på Dovrebanen, side 47. Det har vært stor aktivitet på Dovrebanen mellom Dombås og Støren i 2011. Banestrekningen har vært stengt i flere helger, hvor det bl.a. er foretatt fjellsikring i Drivdalen, skifte av sporveksel på Kongsvoll, stikrennearbeid og annet nødvendig vedlikeholdsarbeid.

Tjeneste på Strømforsyning Oppdal, side 48 – 51. Pensjonert gruppeleder Erling Sporstøl forteller her om sin tjeneste på Strømforsyning Oppdal fra, 8. september 1970, da han kom flyttende til Oppdal fra Harpefoss og frem til han ble pensjonert 1. juni 2008.

Per Kleven – et portrett, side 52 – 57. Per Kleven var ansatt i NSB i 45 år. Størsteparten av tiden jobbet han på Dovrebanen med utgangspunkt i Oppdal. Han startet som bud ved Trondheim stasjon 7. september 1945 og avsluttet som jernbanefullmektig i 1990. Her portretteres han av Mogens Juul Rasmussen.

Oppkravs – sending, side 57. Per Magnus Ødegård forteller her om en lidt uvanlig måte å betale for sin billet til toget på.

Anleggslok på Dovrebanen, side 58 – 63. Med utgangspunkt i en samling bilder etter Anders Larsen Drøyli, utlånt av hans søn Jon Drøyli, fortelles her historien om smalsporet anleggslokomotiver og dampdrevne gravemaskiner som ble anvendt under anlegget av Dovrebanen. Skrevet av Mogens Juul Rasmussen.

Elektrisk drift på Dovrebanen, side 64 – 65. Tidligere maskinsjef på Oppdal omformerstasjon, Knut Walbye, skriver her om driften av omformerstasjonen, fra november 1970 og frem til dagens drift.

«Skjebnesteinen», side 65. En januar kveld i 1909 med sterk vind og snøfokk, løsnet en stor stein øverst i Vollalia og tok kurs mot gården Vollen som dengang lå oppi bakken. Astrid Volden skriver her om «Skjepnesteien» som  fikk en jernbaneingeniør til å tegne en ny tun løsning lengre nede, parralelt med jernbanen.

Det er mye historie i gamle postkort, side 66 – 69. Med utgangspunkt i et gammelt postkort fra Støren stasjon, datert til våren 1939, forteller Helge A. Nilsen om folkene på platformen, rutetider, toget som står klar til avgang og personalets arbeidsoppgaver.

Elektrifisering i 2011, side 70 – 71. Jernbanverket Drift Nord bygget i 2011, på oppdrag fra Jernbaneverket utbygging, nytt kontaktledningsanlegg på den nye kryssingsstasjon ved Vålåsjø. Her skriver Kjell Ove Vognild om arbeidet.

Baksidebilde, side 72. Di 3.629 ankom til Oppdal stasjon med en last skinner i forbindelse med sporombyggingen mellom Oppdal og Fagerhaug.