Fakta: Dovrebanehefte, 4. årgang. Trykt i A4 format, fargetrykk, 48 sider, opplag 810 ex. ISSN 1890 – 7156. Redaksjonen avsluttet mandag 3. november 2008. Utsalgspris kr 100,00.
Innhold:
Forsidebilde, side 1. Drivstua stasjon, landets eneste med torvtak.
Redaksjonelt/Dovrebanen – Jernbanehistorisk forening, side 2. Informasjon om heftet og Dovrebanen – Jernbanehistorisk forening.
Dovrebnanes kulturminner, side 3. I anledning av Kulturminneåret 2009, reiser Mogens Juul Rasmussen i lederen, spørsmålet om man kan sette i gang arbeidet med å etablerer en «Kulturminneløype Dovrebanen».
Minner fra tidlig barndom på Drivstua stasjon, side 4 -5. Ann Kristin Rosset skriver om sin barndom på Drivstua stasjon 1969 – 1971. Faren, Joralf Rosset, var banevokter mellom Drivstua og Kongsvoll fra 1962 til 1971.
Byggmester Olaf Skaslien, side 6 – 9. Byggmester Olaf Skaslien var bygningsfører, byggeleder og tilsynsførende for alle bygninger som skulle oppføres, under anlegget av Dovrebanen mellom Dombås og Støren. Han var den første som tok i brukk Oppdals skifer ved oppføring av bygninger, bl.a. til de tre lokstalle på Drivstua, Hjekinn og Oppdal. Artikkelen er skrevet av barnebarnet Olaf T. Skaslien.
Dovrebanen og fuglene på Fokstumyrene, side 10 – 13. Fokstumyra naturreservat på Dovrefjell er et 10 km langt fredet naturområde. Fredet på grunn av et usedvanlig rikt fugleliv. Da Dovrebanen ble anlagt var det et betydelig inngrep i området. Artikkelforfatter Karl H. Brox tar for seg fuglelivet på, og jernbanens inngrep i, Fokstumyrene.
Drivstoggo – Drivstua stasjonsområde, side 14 – 16. Området rundt Drivstua stasjon er et genuint kulturminnemiljø, et nasjonalt samferdsels kulturminne, i et gammel kultur- og naturlandskap. Artikkelforfatter Marit By er prosjektleder for utarbeidelsen av forvaltningsplan for Drivstua stasjonsområde. Langs en strekning av Dovrebanen på 1,8 km fra broen over Driva i sør til Drivstua gård i nord
Orkla bru, side 17 – 26. Med bakgrunn i en unik bildeskatt etter amatørfotografen Nils Havdal og «Avslutningsrapporten fra Dovrebanen» skriver Mogens Juul Rasmussen om byggingen av Orkla bru, den lengste steinhvelsbru på det norske jernbanenett.
Tiden på Dovrebanens anlegg, side 27 – 28. Fra Norsk Folkemuseums serie, Arbeidsfolk forteller, gjengir Ivar Lauritzen et intervju med baneingeniør Egil Prydz. Prytz var med på å lede byggingen av både Orkla bru og den tilligende tunnel.
Orkla bru – en hemmelig attraksjon, side 29. Prosjektleder for prosjekt Veisyn i Sør-Trøndelag, Håkon Jordet, forteller her om arbeidet med å synliggjøre Orkla bru fra Riksveg 3 på Innsett, og gjøre den mer tilgjengelig for publikum.
Sikre kliv i stupbratt terreng, side 30. Informasjonssjef i Jernbanverket, Dag Svinsås, var på pletten da det ble foretatt bruinspeksjon av Orkla bru i oktober 2008. Tre av Jernbanverkets arbeidsfolk inspiserte broen ved hjelp av moderne klatreutstyr. Denne artikkel har også vært brakt i Jernbanemagsinet, nr. 9, 2008.
Drivstua – universets midtpunkt, side 31. Harald Munkebyaune kan takke Dovrebanen for at han er til. Moren kom som lærer til skolen på Drivstua noenelunde samtidig med at faren kom til Drivstua som ekstrahjelp på Dovrebanen. Harald skriver om barndomsårene på Drivstua stasjon på 30-tallet.
Femti år ved jernbanen, side 32 – 35. Astrid Volden er vokst opp og bor på gården Volla på Engan i Oppdal tet inn til skinnegangen. Her forteller hun om oppvekst og livet som nabo til Dovrebanen.
Rallaren som ble bufast, side 36 – 41. Av de mange rallarne som kom til Oppdal ved anlegget av Dovrebanen, var det mange svenskere og flere av disse bosatte seg i bygda da anlegstidida var ovre i 1920. Artikkelforfatter Sverre Bjørkås forteller om sin slektning. mureren Gustav Eklund.
Livet på godt og vondt, side 42 – 46. Oskar og Agnes Lauritzen forteller om livet på og langs med banen som jernbanemann og for Agnes, som støttespiller og «jernbanekjerring». Ivar Lauritzen har intervjuet de to.
Innhold i Dovrebanen 2009, side 46. Innholdsfortegnelse.
Pumpehuset på Drivstua stasjon er restaurert, side 47. Under normale forhold ville tilsiget fra en bekk i fjellsiden kunne sikre vannforsyningen til stasjonen. Men i perioder av året var det ikke tilstrekkelig. Derfor bygget man et pumpehus nede ved elva Driva. Pumpehuset ble restaurert høsten 2008. Skrevet av Mogens Juul Rasmussen.
Baksidebilde, side 48. Innkjørsel til Oppdal stasjon fra nord.