Banestrekning

Gennerelle fakta:

Sporvidde: 1435 mm, normalspor.

Lengde: 158,1 km. Fra Dombås stasjon, km 343,04 til Støren stasjon, km 501,20.

Høyde over havet: Dombås er beliggende 659 m.o.h. Banens høyeste punkt ligger rett nord for Hjerkinn stasjon, 1024 m.o.h. Støren stasjon er beliggende på 66 m.o.h.

Sporombygging: Strekningen fra Dombås til broen over Svonå, en strekning på 44,49 km, er i årene 2009, 2010 og 2011 ombygget med nye skinner, 60 kg/m UIC 60 og sviller til Gardermo bane standart. Når kontaktledningsmaster, kontaktledning blir utskiftet og signalanlegget blir oppgradert vil det kunne kjøres med høyere hastighet på denne del av banestrekningen.

Eier og driver av banestrekningen: Jernbaneverket

Fakta om strekningen, etter km:

Dombås stasjon, km 343.04, 659 m.o.h. Lokstall, svingskive.

Dombås vokterbolig. Vokterbolig med et uthus. Brukt som bolig for banevokter personale.

Dombås tunnel, km 343,26, lengde 161 m

Joramo planovergang, km 346,84

Kubåsranden brakke, km 347,88. Brukt som bolig for banevokter personale. Revet.

Grønbogen vokterbolig, km 348,1. Brukt som bolig for banevokter personale. Revet.

Kubåsranden vokterbolig, km 348,2. Brukt som bolig for banevokter personale. Revet.

Grønboken pukkverk sidespor, km 349,0. 129 m. spor. Åpnet 1921, nedlagt 1967.

Nedre Grønbogen brakke, km. 349,15. Brukt som bolig for banevokter personale. Revet.

Grønbogen tunnel, km 350,07, lengde 783 m, vendetunnel

Gardsenden blokpost, km 352,4

Gardsenden planovergang, km 352,62

Gardsenden brakke, km. 352,8. Brukt som bolig for banevokter personale. Revet.

Gardsenden vokterbolig, km 353,03. Dobbelt vokterboligmed to uthus oppført etter tegninger av arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Brukt som bolig for banevokter personale.

Gardsenden kryssingspor, anlagt ved Gardsenden vokterbolig i 1944. Revet.

Nordseter vokterbolig, km. 358,29. Dobbelt vokterbolig med to uthus oppført etter tegninger av arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Brukt som bolig for banevokter personale.

Nordseter brakke, km. 358,63. Brukt som bolig for banevokter personale. Revet.

Fokstua stasjon, km 361,65, 952 m.o.h. Anlagt med 385 m. kryssingsspor. Ubemannet fra 1. januar 1969. Ingen togstop. Kryssingsspor og butspor. Vannstander revet.

Fokstua vokterbolig, km 361,65. Oppført i 1911 som dobbeltbolig med to uthus for anleggspersonale. Senere brukt som bolig for banevokterpersonale. Revet.

Lesjabekk vokterbolig, km 367,95. Dobbelt vokterbolig med to uthus oppført etter tegninger av arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Brukt som bolig for banevokter personale.

Vålåsjø stasjon, km 372,42, 943 m.o.h. Anlagt med 315 m. kryssingsspor. Uten persontrafikk fra 27. mai 1990. Nedlagt 15. november 1992. Kontaktledning og store deler av det gamle kryssingspor, fra perrongen og sørover til sporveksel ble fjernet, antageligvis i 1979. Resten av sporet og nordre sporveksel ble fjernet midt på 1980 tallet. Nytt 700 meter langt kryssingspor med nye sporveksler anlagt i den gamle men nå forlenget trase. Forventet tatt i bruk høsten 2012.

Valåsjø vokterbolig, km 372,5. Oppført i 1911 som dobbeltbolig med to uthus for anleggspersonale. Senere brukt som bolig for banevokterpersonale.

Vålåsjø feriehytte, hytte sør.

Vålåsjø feriehytte, hytte nord.

Storslagen brakke, km 376,18. Brukt som bolig for banevokterpersonale. Revet.

Heglingen vokterbolig, km 377,6. Dobbelt vokterbolig med to uthus oppført etter tegninger av arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Brukt som bolig for banevokter personale.

Gjeitberget tunnel, km 380,50, lengde 159 m.

Hjerkinn stasjon, km 381,74, 1.017 m.o.h. Ubemannet fra 1998. Kryssingspor, 2 sidespor, spor til to spors lokstall, svingskive. Tidligere kulopplag, askegrav og vannstander er revet.

Hjerkinn søndre vokterbolig, km 381,8. Oppført i 1911 som dobbeltbolig med to uthus for anleggspersonale. Senere brukt som bolig for banevokterpersonale.

Hjerkinn nordre vokterbolig, km 381,9. Oppført i 1911 som dobbeltbolig med to uthus for anleggspersonale. Senere brukt som bolig for banevokterpersonale.

Dovrebanens høyeste punkt, km 382,74, 1.024 m.o.h.

Snøhetta brakke, km 385,30.

Svonå vokterbolig, km 387,1. Dobbelt vokterbolig med to uthus oppført etter tegninger av arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Brukt som bolig for banevokter personale.

Bru over Svonå, km 387,53, lengde 21 m.

Grønbakken brakke, km 389,42.

Grønbakken. Jernbanepersonalets hus

Ingeniørenes feristed. Gammel smalspors vognkasse fra Rørosbanen som ble brukt som feriehytte. Vognkassen ble oppsat rett sør for Kongsvoll stasjon i 1946. Og her stod den til 1991, hvor den ble fraktet til Thamshavnbanen på Løkken. Vognkassen’s jernramme ble her gjenbrukt til oppbygging av Thamshavnsbanens nåværende restaurasjonsvogn.

Kongsvoll stasjon, km 393,23, 887 m.o.h. Kryssingspor. Tidligere vannstandere, butspor med sporveksel og lasterampe er revet. Ubemannet fra 12. januar 1969.

Kongsvoll brakke, km 393,35. Revet.

Kongsvoll vokterbolig, km 393,36. Oppført i 1911 som dobbeltbolig med to uthus for anleggspersonale. Senere brukt som bolig for banevokterpersonale.

Gammelhullet tunnel, km 394,85, lengde 116 m.

NSB kraftverk, km 395. I bruk 1930 – 1958.

Høgsnyta tunnel, km 395,88, lengde 1.004 m.

Nystubekk tunnel, km 397,48, lengde 432 m.

Nystubekk vokterbolig, km 397,65. Revet.

Nystubekk brakke, km 397,7. Revet.

Grimsdal tunnel, km 398,82, lengde 43 m.

Hestkrubben tunnel, km 399,23, lengde 1.441 m.

Stølan gård, km 401,35, voktorbelig. Revet.

Stølan vokterbolig, km 401,5. Revet.

Støla brakke, km 401,55. Revet.

Stølan tunnel, km 401,72, lengde 106 m.

Klemma søndre tunnel, km 403,09, lengde 72 m.

Klemma nordre tunnel, km 403,41, lengde 225 m.

Øilien tunnel, km. 404,19. lengde 237 m.

Bru over Driva, km. 405,71, lengde 32 m. Kombinert stål fagverk og steinhvelsbru. Den del av broen som går over elven Driva er bygget i stålfagverk mens den del som går over den tidl. riksveg 50 er bygget som steinhvelvsbru.

Hesthagen søndre vokterbolig med uthus, km. 405,86. Vokterbolig. tegnet av NSB sitt arkitektkontor.

Hesthagen nordre vokterbolig med uthus, km. 405,9. Vokterbolig tegnet av NSB sitt arkitektkontor.

Bekkekulvert, km 406,67. Delvis gjenfyldt i forbindelse med forlengelse av kryssingspor på Drivstua stasjon i 1981. Restene av bekkekulverten kan ses fra Riksveg E6.

Pumpehus. Pumpehuset ble bygget for å sikre Drivstua stasjon en reservevannforsyning, når det ikke var nok vann i tilsig fra bekkene oven for stasjonen.

Drivstua vokterbolig, km. 406,9. Vokterbolig tegnet av NSB sitt arkitektkontor.

Drivstua stasjon, km 407, 12, 691 m.o.h. Ubemannet fra 1. januar 1969. Kryssingspor (forlenget i 1981) og butspor. Sporveksel og sporet til svingskive/ to spors lokstall er revet sammen med svingskiven og svingskive truget er fyldt igjen. Det er idag ikke sporforbindelse til lokstallen, men i stallen ses sporet fremdeles. Lokstallen er i privat eie og brukes som redskapshus. Tidligere askegrav og vannstander er revet.

Kleivane tunnel, km 410,84, lengde 516 m.

Rundhaugen vokterbolig, km 410,28. Dobbelt vokterbolig for banevoktere. Revet.

Sæterenget brakke, km 412,5. Tidligere anleggsbrakke for 16 mann. Omgjort til vokterbolig for en familie.

Steinsporet, sidespor for opplastning av skifer, km 412,25

Sæteren gård planovergang, km. 412,26

Uthus for personalet på Engan stasjon, km. 415,60

Engan vokterbolig, km. 415,93.

Engan stoppested, km 415,94. 620 m.o.h. Nedlagt 22. mars 1971. Bygninger (1978), kryssingspor og butspor revet.

Kolstad søndre tunnel, km. 417,96, lengde 15 m.

Kolstad nordre tunnel, km. 417,99, lengde 61 m.

Driva blokpost, km. 428,59.

Engan overbygg, 420,82, lengde 223 m. I april 2008 påbegyndtes rivingen av overbygget. Utover sommeren og høsten samme år ble skjæringen, hvori overbygget stod, gravet ut og utviddet i bredden. Dette var i første omgang et forsøk for å se om det var mulig å gå bort fra bruk av snøoverbygg i skjæringen.

.Bru over Vinstra, km 421,36, lengde 27,4 m. Steinhvelsbru.

Driva stasjon, km 421,78, 560 m.o.h. Nedlagt 1. februar 1971. Kryssingspor, sidespor og lasterampe revet.

Sersjantplassen vokterbolig, km. 422,5.

Hevle, km 424,31. Holdeplass opprettet 15. april 1950. Nedlagt 1. november 1966.

Oppdal omformerstasjon, sidespor, km. 427,0. Sporveksel tatt ut, legges inn etter behov.

Oppdal kommunale sidespor, km. 428,50. Lengde 770 m med sidespor til de nå nedlagte bedrifter Riis Glas og Stenløkk møbelfabrikk. Åpnet i 1974. Sporet brukes ikke mer. Sporveksel til hovedspor tatt ut.

Oppdal stasjon, km 429,28, 545 m.o.h. Kryssingspor. På østsiden av hovedspor/kryssingspor er det anlagt to sidespor, spor til svingskive og tre spors lokstall med vanntårn. I Avslutningsrapporten for Dovrebanen er det skissert en utvidelse av lokstallen med ennå tre spor. På vestsiden av hovedsporet ble det anlagt et sidespor med godshus. Senere er det anlagt sidespor med lasteramper vest for hovedsporet overfor lokstallen. Et tidligere kranspor anlagt i forbindelse med utbyggingen av Aluminiumsverket i Sunndal er sammen med tilhørende kran nå revet.Tidligere kulopplag, askegrav og vannstander er revet.

I sørenden av stasjonen er det sidespor til Jernbaneverkets avd. for Strømforsyning og Felleskjøpet. Spor og sporveksel er fremdeles inntakt men anvendes ikke mer. Avd. for Strømforsyning er flyttet til til Oppdal lok stall i den nordre ende av stasjonen og Felleskjøpet har sluttet å bruke sporet.

Garå holdeplass, km. 432,30. Opprettet 20. juni 1933. Nedlagt 1.november 1966.

Rønningen holdeplass, km. 433,40. Opprette 8. juli 1929. Nedlagt 9. april 1951.

Rønningen vokterbolig, km. 433,57. Vokterbolig tegnet av NSB sitt arkitektkontor.

Myrplass holdeplass, km. 435,40. Opprettet 26. oktober 1933. Nedlagt 1. november 1966.

Fagerhaug vokterbolig, km. 439,92.

Fagerhaug stasjon, km. 441,35. Ubemannet siden 1. juli 1968.

Bru over byna, km. 444,37. Lengde 20 m.

Gisna vokterbolig, km. 446,17.

Gisna sidespor, km. 446,38. Nedlagt i 1966.

Gisna holdeplass, km. 446,40. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Innsetveien holdeplass, km. 448,30. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Markøya sidespor, km. 449. Sidesporet inntil pukkverket er fremdeles i bruk i forbindelse med opplastning av pukk til bruk på banestrekingen.

Granholtet holdeplass, km. 450,80. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 23. april 1951.

Granholtet sidespor, km. 451. Nedlagt.

Orkla tunnel, km. 451,44. Lengde 763 m.

Orkla bru, km. 452,27. Steinhvelvsbru, lengde 84 m. Den lengste steinhvelvsbru på det norske jernbanenet.

Orkla bru, smia. Umiddelbart nord for broen, på østsiden, finner man restene – grunnmuren – av smia som ble bygget til og anvendt under byggingen av Orkla bru.

Ulsberg stasjon, km. 455,17.

Ulsberg tunnel, km. 455,60. Lengde 29 m.

Toset søndre tunnel, km. 456,57. Lengde 126 m.

Toset gård, vokterbolig, km. 456.68. Gården ble ekspropriert til bruk under anleggelsen av Dovrebanen. Senere brukt som vokterbolig.

Toset nordre tunnel, km. 457,97. Lengde 30 m.

Styggedal tunnel, km. 458,71. Lengde 135 m.

Ea tunnel, km 461,07. Lengde 42 m.

Børsletta holdeplass, km. 463,68. Opprettet 16. desember 1946. Nedlagt 1. november 1966.

Berkåk stasjon, km. 466,35.

Børsletta vokterbolig, km. 463,8.

Buvann søndre vokterbolig, km. 469,14.

Buvann nordre vokterbolig, km. 469,2.

Tovlia holdeplass, km. 469,90. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Valøkken holdeplass, km. 473,90. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Valøkken brakke, km. 473,95. Tidligere anlegsbrakke som ble innrettet til vokterbolig.

Valøkken sidespor, km. 474

Garli stasjon, km. 477,31.

Løkli holdeplass, km. 479,90. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Bru oger Igla, km. 482,06. Lengde 25 m.

Bjørset bru, holdeplass, km. 482,10. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Fossum holdeplass, km. 484,70. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Soknedal stasjon, km. 486,60.

Bordal holdeplass, km. 488,44. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Snøan stoppested, km. 491,93. Nedlagt 1. november 1966.

Øien holdeplass, km. 495. Opprettet 7. november 1930. Nedlagt 1. november 1966.

Øien tunnel, km. 495,24. Lengde 108 m.

Sagflåt tunnel, km. 496,00. Lengde 263 m.

Storløkken holdeplass, km. 496,53. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Soknes holdeplass, km. 498,40. Opprettet 8. juli 1929. Nedlagt 1. november 1966.

Basmoen sidespor, km. 499,00

Basmoen holdeplass, km. 499,10. Opprettet 11. oktober 1993.

Snuruhagan holdeplass, km. 499,70. Opprettet 1. oktober 1951, nedlagt 1. november 1966. Opprettet 24. august 1976, nedlagt 31. mai 1987.

Støren stasjon, km. 501,20.

Kilder: Avslutningsrapporten for Dovrebanen 1926, Håndbok for Jernbanetjenestemenn 1926 og Banedata 2004 . Se litteraturlisten under menyvalg «Litteratur».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *